Derfor elsker vi kunsten i Beta VII

Si ifra, da! Hvis noe er galt. Kodak, Livni og Jor gjør det med denne statuen.

7. Sinnataggen

Det er ingen som elsker når barn er sinte, akkurat. Likevel smiler vi når vi ser Sinnataggen. Hvorfor det, egentlig? Er det sånn at den kraften som ligger i å være sint faktisk er noe vi vil at unger skal ha? Selv om det er litt plagsomt? Sinnataggen er i alle fall den vi er mest glad i av alle skulpturene i merkelige Vigelandsparken.

Den sør-afrikanske antiapartheidhelten Nelson Mandela hilste på Sinnataggen en gang han besøkte Norge. Da sa han til en norsk avis: «Jeg føler meg nært knyttet til denne unge gutten. Han er et symbol på motstandskampen. Du kan se det er mye motstand i ham – noe som er veldig viktig for ham.» Det er billedhoggeren Gustav Vigeland fra Norge som har laget Sinnataggen.

 

Reklamer

Derfor elsker vi kunsten i Beta VI

Et av verdens aller største kunstikoner har også fått plass i Beta.

6. Skrik

Skrik er en av verdens skatter. Det er som Edvard Munch har forsøkt å male hvordan angst eller fortvilelse ser ut som et menneske. Fram til da hadde det ikke vært så vanlig å male følelser, man malte kanskje heller konkrete situasjoner som skapte følelser. I dagboka si skrev Munch om hvordan bildet ble til: «Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.» Bildet er blitt et ikon. Og kunstmaleren Edvard Munch kom fra Norge.

 

Derfor elsker vi kunsten i Beta V

Er det ikke deilig med et bilde fullt av glede? Takk, Peder Severin Krøyer!

5. Hip hip hurra! Kunstnerfest på Skagen

Det er faktisk litt morsomt at Danmarks mest kjente maleri heter Hip hip hurra, mens Norges mest kjente heter Skrik. Noen mener det sier noe om mentaliteten til de to nasjonene. Kanskje det er mer hurra i Danmark og mer skrik i Norge? Det viktigste er at Hip hip hurra er et deilig bilde, med varmt sommerlys som drysser ned over glade mennesker. Bildet er malt av Peder Severin Krøyer, en av Danmarks mest berømte kunstmalere gjennom alle tider. Krøyer hatet å arbeide om kvelden. Han mente at om kvelden skulle alle heller være sammen, med mat, vin og glede. Krøyer solgte bildet til en av Sveriges rikeste menn, for hele 5000 kroner. Det var i 1888, i dagens verdi ville det vært mer enn 300.000 kroner. (Så da skjønner vi jo at han ikke trengte å jobbe om kvelden.)

Noen sier at vakre bilder ikke er så viktige, men det er vi ikke enige i. Vi har i alle fall lyst til å sitte ved et sånt bord.

 

 

Derfor elsker vi kunsten i Beta IV

Endelig! Turen har kommet til vår alles Pippi Langstrømpe og fine Astrid Lindgren.

4. Pippi

Fryden over å lese bøkene om Pippi varer ennå. Fryden over spørsmålene hun stiller, at hun setter selvfølgeligheter på hodet, at hun går baklengs, at hun finner på nye ord. Fryden over å ta rotta på reglene – og på regelrytterne. At hun er smart. At hun er snill. At hun er sterk. Alle vil være som Pippi. Vi vil være som Pippi. Det ble laget både filmer og plate om henne, og en av Kodaks skatter, som han har funnet i ruinene, er en gammel vinylplate med Pippi på coveret.

Fortellingen om Pippi handler faktisk ganske mye om det kompliserte livet, selv om den er full av mot og glede og humor. Og så er det jo den fantastiske forfatteren Astrid Lindgren fra Sverige som har skapt henne.

En barndom utan böcker, det vore ingen barndom. Det vore att vara utestängd från det förtrollade landet, där man kan hämta den sällsammaste av all glädje.

 

Derfor elsker vi kunsten i Beta III

Filmskaper Lars von Trier fra Danmark gjør jo litt som han vil.

3. Dancer in the Dark

Vi må jo si noe om filmen også, da, som sangen I’ve seen it all er hentet fra. Dancer in the Dark er en mørk og vond og underlig og rørende film. Kort fortalt handler den om en mor som har en blind sønn. Og så jobber hun for livet for å tjene penger til en operasjon for sønnen. Men pengene hennes blir stjålet. I filmen synger hovedpersonen hver gang vi skal skjønne at hun føler noe.

Vi synes filmskaper Lars von Trier er ganske smart. Det morsomme og selvfølgelig litt provoserende med von Trier er at han ofte gjør nøyaktig det motsatte av det folk forventer av ham. For eksempel: Da produsentene på en film han laget, ba ham gjøre filmen litt kortere, laget han den i stedet fem minutter lengre. Men det er jo ikke sikkert det hadde vært så morsomt om det var oss det gikk ut over. Det er Lars von Trier som har laget Dancer in the Dark.

Derfor elsker vi kunsten i Beta II

I går skrev vi om finske Sibelius. I dag er det islandske Björk.

2. I’ve seen it all

Det er den fabelaktige – altså FABEL-aktige – stemmen til Björk Kodak og Varn hører på den gamle mobiltelefonen de får liv i, som Kodak finner i ruinene. (Ruinene ligger jo igjen etter vår tid, den tiden som Skandia kaller informasjonstyranniet …) Thom Yorke synger også på sangen, bare så det er nevnt.

Björk har skrevet på sin facebookside: There are certain emotions in your body that not even your best friend can sympathize with, but you will find the right film or the right book, and it will understand you. Björk er ikke bare musiker, hun er også poet. Det forstår vi når vi leser tekstene hun skriver. Sangen Kodak og Varn hører, I’ve seen it all, er hentet fra filmen Dancer in the Dark, der Björk laget musikken, spilte hovedrollen og sang. Björk en verdensstjerne – og hun kommer fra Island.

I’ve seen it all, I have seen the trees,
I’ve seen the willow leaves dancing in the breeze
I’ve seen a man killed by his best friend,
And lives that were over before they were spent.
I’ve seen what I was – I know what I’ll be
I’ve seen it all – there is no more to see!

 

 

Derfor elsker vi kunsten i Beta

Vi har lyst til å fortelle litt om kunsten i Beta. Først ut er denne vakre musikken.

1. Valse triste

Tenk å kunne skrive sånn at den som lytter blir glad og trist samtidig. Det er den klassiske komponisten Jean Sibelius fra Finland som har skrevet denne triste og helt nydelige valsen. Og mye av musikken hans er nettopp sånn, litt dyster og tung og veldig uttrykksfull. Sibelius har også laget Finlandia, en av de viktigste komposisjonene Finland har. Finlandia forteller en historie om både å kjempe og å være stille. Musikkstykket ble sett på som en protest mot at nabolandet Russland forsøkte å blande seg inn i Finlands politikk og innføre sensur.